Skaffe penger til familien
Mange barn og unge som vokser opp i fattigdom i slummen rundt de store byene i Brasil, må hjelpe til hjemme og må jobbe ved siden av skolen for å skaffe penger til familien. De har ingen fritid.
Synge:
🤗😲
👀
Den billigste maten
Mange av barna viser tegn på feilernæring, fordi foreldrene har dårlig råd og alltid kjøper den billigste maten. Den maten mangler ofte sunne næringsstoffer.
Barn er helt avhengig av et godt kosthold for å utvikle seg.
Sult, feilernæring og matsikkerhet er svært aktuelle tema både i rike og fattige land.
Bærekraftig utvikling:
Når vi jobber med sult og mat som tema, MÅ vi ha begrepet "Bærekraftig utvikling" i tankene. Det bygger på at alt henger sammen. Vi kan skape en bærekraftig utvikling og løse problemer hvis vi skaffer oss kunnskap, er nysgjerrig og ser alt i sammenheng.
Bærekraftig utvikling handler om at vi har bare en klode.
Den må vi ta godt vare på slik at kloden blir et godt sted å leve for alle.
I tillegg må vi sørge for at generasjonene som kommer etter oss, får de samme mulighetene som oss, eller helst bedre.
Det betyr blant annet at vi må ta vare på ressursene, ikke bruke dem opp, men gjenvinne dem og bruke dem om igjen.
👀
Hva kan vi gjøre?
Det produseres nok mat til at hele verdens befolkning kan spise sunt og leve et godt liv. Problemet er at maten er urettferdig fordelt. For at alle på jorden skal få spise seg mette, må vi fordele ressursene og ta vare på maten vi produserer på en bedre måte enn i dag.
Dette kan blant annet gjøres ved å sikre en høy grad av lokal matproduksjon, dvs å oppmuntre folk til å velge mat som er laget nærmest der du bor.
Produksjon av mat må bli mer bærekraftig. Det kan f.eks bety at jorden det dyrkes på stelles slik at den kan gi god vekst og gode næringsstoffer også til neste generasjon.
Så må ressursene våre i jordbruk, skog og fiske utnyttes på en bedre måte, slik at neste generasjon kan få enda mer næringsrik og god mat av de samme ressursene.
MEN..
Årsaken til sult er i hovedsak tredelt:
- Krig og konflikter er årsak til sult og utgjør de største truslene mot matsikkerhet. I slike situasjoner er det mindre tilgang på mat og matjord blir ofte ødelagt.
- Fattigdom: De fleste av verdens fattige bor på landsbygda og er avhengig av å dyrke for å skaffe mat. I mange fattige land er landbruket lite avansert og de fattige mangler kunnskap og penger til å øke produksjonen av mat. Det gjør at tilgangen på mat er dårlig.
- Klimaendringer og naturkatastrofer øker risikoen for sult fordi det blir vanskeligere å dyrke mat. Endringer i nedbør og temperatur fører til at flere mennesker opplever redusert matvaresikkerhet. Ekstremvær som flom og tørke påvirker også avlingene.
Det betyr at...
... løsningene på sultproblemet i stor grad er politiske. Det betyr at det er særlig politikerne som har størst mulighet til å påvirke løsningen av sultproblemet.
Vi får økt mattilgangen dersom vi klarer å stoppe konflikter og krig. Hvis vi i tillegg klarer å bremse klimaendringene, vil vi kunne øke matproduksjonen.
Samtidig må vi hjelpe fattige land med teknologi og kunnskap i landbruket, slik at bøndene kan tilpasse seg klimaendringene og få mest mulig ut av avlingene sine.
Samtidig må fattige land få økt kunnskap i landbruket og utvikle sin teknologi, slik at bøndene kan tilpasse seg klimaendringene i sitt lokale område og få mest mulig ut av avlingene sine.
Vi kan alle gjøre noe
Det er ikke bare politikerne som skal løse problemet med sult, feilernæring og matsikkerhet. Vi kan alle gjøre noe.
Nedenfor her skal dere få se hva barn og unge i Brasil gjorde.
Det var ungdommene i opplæringsprogrammene som kom på idéen med å lage et eget Kolibrisenter med skolekjøkken og kjøkkenhage. De så at i det fattige området som kalles Sitio Joaninha, var mange av barna mindre av vekst, hadde mindre energi enn barna i andre områder, og mange hadde vanskeligheter med å konsentrere seg når de var på skolen. Ungdommene undersøkte mer, leste og studerte og skjønte etter hvert at dette kunne ha noe med feilernæring å gjøre.
Om «SKOLEKJØKKENPROSJEKTET» i slummen i Brasil:
Hva kan du gjøre?
Matsvinn er mat som kastes før den er blitt spist.
Det er også masse mat som kastes før det er solgt i butikkene eller i restaurantene. Det er altså matsvinn både hjemme hos folk og i matbutikker og restauranter.
Det kan vi gjøre noe med!
Kast mindre mat
Du kan bidra til å redusere matsvinn ved å planlegge innkjøpene, slik at du ikke kjøper noe du ikke trenger.
Se deg heller ikke blind på datomerking. Se, lukt og smak på mat og drikke som har gått ut på dato før du kaster den.
"Best før” betyr ikke dårlig etter.
Spis bærekraftig
Klimaendringer, forbruk og matsikkerhet henger sammen. Ved å velge kortreist, lokalprodusert mat i sesong forbruker vi mindre ressurser.
Det kreves enorme menger arealer og vann for å produsere kjøtt og melkeprodukter, og ved å erstatte noen eller alle måltider med andre proteinkilder som belgvekster og korn lever vi mer bærekraftig.
oMaten vi kjøper, spiser, dens næringsverdi, hvordan den dyrkes, fraktes, bearbeides, tilberedes og kastes, er deler av det samme systemet. Dette kalles matsystemet og det systemet er i krise. Å endre matsystemene og måten vi behandler og spiser maten på, er viktig for at det skal bli nok mat til alle i verden.
Se videoen : Klimavenn – matsvinn:
OPPGAVER
DISKUTERE I KLASSEN:
- Diskutere hva som er forskjellen på matsvinn og matavfall.
- Hvor mye spiselig mat kaster vi i Norge hvert år? Gjett først og søk på nett etterpå.
- I butikkene er matvarene merket med «Best før» og «Siste forbruksdag»? Hva er forskjellen på disse to begrepene?
- Hva kan din familie gjøre hjemme for å redusere matsvinn?
GJØRE HVER FOR DERE:
- Lag en plakat med forslagene dine til å redusere matsvinn. Finn gode bilder eller lag tegninger som illustrerer rådene og heng den på kjøleskapdøren hjemme.
- Her kan du finne mange oppskrifter på god restemat. Velg en rett og servere hjemme. Ta bilde og send til læreren din.
👀
Her kan du se en video om aktivitetene på Kolibri-sentrene i Brasil.
👀
Ta gjerne kontakt med Fredrik på CARF-kontoret. Vi kommer gjerne på besøk til skolene for å fortelle mer om arbeidet vårt, både til elevene og til lærerne/foreldre.
Vi kan også delta på skoleaksjoner med stand og salg av produkter som barna i Brasil har laget.
Kontaktkanaler:
Fredrik Raadal-Simonsen
Kommunikasjons- og markedsføringsansvarlig
Children At Risk Foundation (CARF)
Phone: +47 478 40 238