Kunst som verktøy for personlig utvikling

Les mer

Mer enn 20 år med erfaring har vist oss kraften i kunst og kultur for barn i urbane risikoområder.

Alle filantropiske entreprenører, som står overfor store sosiale problemer stiller seg selv følgende spørsmål: «Hvor skal vi begynne ...?»

Children At Risk Foundation (CARF) var intet unntak. Sosiale problemer som gatebarn er komplekse. Problemet er ikke «bare» at barna mangler tilgang på god utdannelse, eller kanskje at foreldrene ruser seg, eller lokale kriminelle gjenger skaper dårlig innflytelse, underernæring, og så videre – problemet er alt dette, og mer. Så, et logisk første spørsmål er «Hvor begynner vi?»

Vi valgte å begynne med kjernen – barnas indre liv

En malerkost kan være transformerende
En malerkost kan være transformerende

Å omstille fattigdomsmentaliteten

Den brasilianske filosofen og pedagogen Paulo Freire er kjent for begrepet fattigdomsmentalitet. Han beskrev hvordan mennesker fra slumområdene i Brasil så på seg selv og sin rolle i verden. (Se: De undertryktes pedagogikk)

Når din mor er søppelplukker, din far er narkoman, din bror er i fengsel på livstid, og du selv sliter med å lese og skrive på skolen – så setter det seg naturligvis en begrenset holdning til hvilke muligheter du selv har i livet. For barna som vokser opp i favelaen er dette et seriøst problem. En holdning og et tankesett vokser ofte fram, som begrenser barnas tro på seg selv og sin egen fremtid, og som fostrer en underlegen holdning overfor andre «rike» og «suksessfulle» mennesker.

«Hva har vel lille jeg å komme med?» tenker gjerne barnet. «Hva har vel jeg å tilby, som er vokst opp i et gjørmete skur i favelaen?»

Essensen i vår sosiale modell er å transformere denne fattigdomsmentaliteten. Og for å gjøre det skal det kanskje ikke mer til enn å rekke barnet en malerkost eller en sambatromme.

Oppvisning i perkusjon på våre sentre
Oppvisning i perkusjon på våre sentre

Kraften i kunst og kultur

Kunst er et mektig verktøy for personlig utvikling og transformasjon – særlig for mennesker fanget i fattigdomsmentalitet.

Ved å tilby barna i favelaen deltagelse i kunst og kulturaktiviteter har vi sett i over 30 år effekten av kreativ uttrykkelse i et trygt miljø. Det skal kanskje ikke mer til enn at en instruktør overrekker barnet en malerkost og sier: «Uttrykk deg!»

Barnet blir kanskje forvirret først, for det er uvant for barnet at noen viser interesse for hva han eller hun har å komme med. Men etter et par prøvende penselstrøk, og litt forsiktig oppmuntring fra sidelinjen, så kan ting gå fort. Kreativiteten er grenseløs, og kunstens uttrykk uendelige. Ut av å ferdes i disse territoriene, innenfor trygge og oppmuntrende rammer, kan verden utenfor også åpne seg. Barnet ser muligheter der hvor det før så begrensninger, og et fundamentalt holdningsskifte dyrkes fram:

«Jeg er fri til å skape mitt eget liv»

Med andre ord, fundamentet i vår sosiale modell ligger i å anerkjenne barn i risikoområder som iboende kreative, kapable og selvstendige mennesker – som innenfor støttende omgivelser kan vokse seg til ansvarlige og bidragsytende samfunnsborgere.

Fremfor å fortelle barna hva de «bør» gjøre, ligger essensen i Kolibrimetoden å tilrettelegge for at barna selv kan skape et liv for seg selv og sine nærmeste. Sagt veldig enkelt: Vi viser barna tillit til å finne sine egne løsninger og skape sine egne liv.

Sirkusoppvisning på våre sentre
Sirkusoppvisning på våre sentre

Summen av alt dette er vårt svar på «Hvor skal vi begynne?»: Vi begynner med å bygge barna opp «innenfra og ut» - samtidig som vi bygger opp et stabilt fundament rundt dem.

Kunst- og kulturaktiviteter er Kolibrimetodens fremste verktøy for det førstnevnte. For det sistnevnte – å bygge et stabilt, støttende fundament rundt barna – har det skjedd en stor utvikling de siste årene. Les mer om det under.

30 år med oase i favelaen
Post-pandemi og yrkesopplæring