Det er vanskelig for et barn å blomstre når familien er preget av krangel og hard vold. Hele barndommen til Lucia var preget av uforutsigbarheten og usikkerheten som er en del av voldens natur. Men Lucia lærte seg å overleve, selvom også utsiden av familielivet hadde sine utfordringer, et favelaområde preget av rus og kriminalitet, et sosialt kaos.

Familien gikk gradvis i oppløsning

Da foreldrene skilte seg, og familielivet gradvis begynte å falle fra hverandre, falt den siste rest av trygghet bort.Faren havnet i fengsel og barna holdt seg hardt til en mor som var helt nedkjørt. Barna tok mer og mer hånd omsitt eget liv, helt til den dagen da Lucia, sammen med broren Jonathan og to kusiner, tok en annen vei fra skolen og rømte hjemmefra. Dette kaller Lucia «det store eventyret» som forandret livet hennes. «Vi rømte. Jeg vet ikke hvor, men en politimann fant oss og vi endte på et krisesenter... Broren min laget så mye bråk at kvinnene ikke ville godta ham der. De skilte oss fra hverandre. Jeg gråt mye på krisesenteret. Det eneste lyspunktet var at jeg fikk nye venner. Men det var altfor leit, fordi jeg var langt fra familien, fra min mor, fra min far.»

Tilbake til favelaen

Etter å ha bodd i omtrent to år på et krisesenter, ble Lucia adoptert av sin tante. Dit kom også broren Jonathan. Da faren var ute av fengselet, flyttet hun til ham, der hun bor i dag, i favelaen i Sitio Joaninha.

En venninne i nabolaget dro henne med til kunstaktivitetene på Kolibrisenteret i Sítio Joaninha.

« Hver gang jeg dro på Kolibrisenteret, åpnet det seg en ny dør i meg. Jeg glemte de vonde tingene hjemme. Det gjorde godt. Jeg fikk slappe av og være meg selv. Jeg fikk skryt og ikke kjeft. Jeg ble tatt på alvor. De lyttet til meg. Det var en ny opplevelse.»

En Young Warrior

For tiden deltar Lucia på opplæringsprogrammet Young Warriors; hun lærer om kosthold og ernæring på ”skolekjøkkenet”, og hun spiller yndlingssporten fotball. Denne ungjenta som har hatt en tøff vei å gå, drømmer om å bli frisør og leve et stabilt liv med sin familie. Det livet hun ikke fikk oppleve selv som barn.

Mulighetene hun får på Kolibrisenteret gir henne mye styrke, derfor liker hun å være der så mye som mulig. Det sosiale miljøet på Kolibri, er som å ha et «annet hjem»; med søsken, venner og mennesker som vil henne vel.

Du kan hjelpe barn som Lucia ved å gi din støtte her: