Dette er tydelig i forholdet mellom søskenparet Felipe (13) og Thais (16) (bildet). Født i innlandet i staten Bahia, lærte de tidlig at kun om de sto sammen, kunne de komme seg over tapet av moren som døde da Felipe bare var fire år gammel. De kunne ha endt opp som gatebarn, men det skulle gå annerledes.

Vold i hjemmet
Vi vet ikke hvordan moren døde, og ingen av de to vil fortelle noe om det. Men tårene forteller ihvertfall deler av historien, og Thais forteller hvordan denne opplevelsen forandret livene deres. Etter at moren døde ble de boende med faren og stemoren. Det ble problemfylt for barna. “Min far var politianmeldt flere ganger fordi han hele tiden slo oss”, forteller Thais. “Han slo mine søsken med koster og verktøy, til og med med hagespader. Min bror mistet nesten det ene beinet”.
“Han slo mine søsken med koster og verktøy, til og med med hagespader. Min bror mistet nesten det ene beinet”
De to barnas liv ble en konstant kamp for å slippe unna den alkoholiserte farens voldelige angrep på barna, prøve å normalisere det dårlige forholdet til stemoren. Det som reddet barna var bestemoren. Hun bodde i São Paulo, nær et Kolibrisenter. Hun ble så oppgitt over situasjonen hun fikk meldinger om fra barnebarna, at hun tok den tre-dagers lange turen til Bahia for å ordne opp. Selv bodde hun i meget enkle omgivelser i en favela (slum) kalt Sitio Joaninha, og hadde egentlig ikke mulighet til å fostre opp to barn til. Men hun orket ikke tanken på at barnebarna skulle havne på barnehjem. Hun reiste til hjemtraktene og fikk ordnet med omsorgen for barna. Så gikk turen tilbake til São Paulo. Det ble redningen for dem.
São Paulo og Kolibri
“Det var veldig bra å komme til São Paulo, og å bli tatt vare på av bestemor”, forteller Thais, ”selv om de vi bor i enkle kår i et slumområde”. Men Bestemoren hadde via et annet barnebarn, hørt om Kolibri, og begge fikk plass der. Der ble Lillebror Felipe ganske fort med i den brasilianske kampsporten/dansen “Capoeira”. Han lærte mye, i følge ham selv, ikke minst det å “være litt mer oppmerksom på menneskene rundt seg”. I tillegg fikk de fra Kolibri et månedlig sosialstipend til å hjelpe på familieøkonomien. “Det var ikke mye”, forteller bestemor, “men det hjalp veldig på med å betale de faste utgiftene til strøm og vann. For pensjonen jeg får fra staten dekker ikke dette om en i tillegg skal ha til mat og andre basisutgifter til en familie”.
“...pensjonen jeg får fra staten dekker ikke dette om en i tillegg skal ha til mat og andre basisutgifter”.
Disse enkle tingene: Noen timer med capoeira, et enkelt stipend...utløste en stor endring hos barna. Nå fikk de også overskudd til å drømme om et fremtidig liv.
Tid til drømmer
Thais har bestemt seg for å bli veterinær, for å kunne ta vare på dyrene som hun alltid har vært så glad i. Felipe drømmer, som så mange andre brasilianske barn, om å bli fotballspiller. Men den viktigste drømmen Thais og Felipe har er å kunne gjøre noe igjen for bestemoren. Med tårer i øynene forteller Thais at bestemoren har mistet mange av sine kjære gjennom et tøft liv her i utkanten av denne storbyen. “Jeg ønsker å gi noe tilbake for alt hun gjorde for Felipe og meg”. Og hennes konkrete mål: Å kunne gi bestemoren et bedre hus, ikke bare en brakke i favelaen.
Kanskje denne lille historien forteller oss noe om hvor viktig enkle verdier som kjærlighet mellom familiemedlemmer kan være. Og hvordan drømmer kan blomstre opp når du er fri for vold. Hvordan liv forbedre seg dersom noen bare gir de mange fortapte barna i Brasil en sjanse.
På Kolibrisentrene i Brasil er det mange barn som blomstrer, men ”blomstene” trenger næring. Du kan bidra med en sommergave til disse Kolibri-barna.

Gregory Smith ber om din hjelp
Nå ber Gregory Smith om din hjelp slik at vi kan hjelpe barn som Thais og broren Felipe . I Brasil er det krise nå, og økonomisk nedgangstid. Samtidig flytter det flere barnefamilier til favelaen. Kolibri er kjent for sitt vaktsomme blikk for barna og den gode omsorg. Hjelp oss å hjelpe.