Children At Risk Foundation

Vellykket premiere!

For første gang ble Paulo Freire-seminaret arrangert i Bergen. Seminaret er tenkt arrangert årlig, og er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for Pedagogikk ved Universitetet i Bergen (UiB), studentene ved instituttet (fagutvalget) og KolibriCARF.

År null i rekken av seminarer ble innledet av Kariane Westrheim, fra Institutt for Pedagogikk ved UiB og Bergens ubestridte Freire-ekspert, som holdt et innledningsforedrag om den brasilianske pedagogen og utdanningsministeren som var så innflytelsesrik gjennom hele 60-, 70- og 80-tallets pedagogiske disipliner. Her fikk vi i et innblikk i en sterk tenker, en troende katolikk og ikke minst en politisk aktør. Paulo Freire var overbevist om at enhver undervisningssituasjon måtte ha spiren i seg til endring for at den skulle ha mening. Med Freires utgangspunkt i de fattige og underprivilegertes situasjon på landsbygda og i byslummen var ikke dette en overraskende posisjon.

Sigve Fjeldtvedt presenterte så kveldens case, som var KolibriCARF sine egne prosjekter i Brasil. Dette er prosjekter som på mange måter bærer Paulo Freires stempel. KolibriProsjektenes har en sterk håpsdimmensjon og en kraftfull understreking av barn og unges egne evner og ressurser, og potensiale som endringsagenter i eget liv og lokalsamfunn. Gregory Smiths dialogbaserte tilnærming både til barna og ungdommene, men også til hele lokalsamfunnet, er også med på å plassere prosjektene våre solid i Freires tradisjon.

Herner Sæverot, også han fra Institutt for Pedagogikk, gikk så løs på utfordringen å plassere Paulo Freire og hans tenkning inn i vår egen kontekts, i dagens norske utdanningssystem. Hans egen modell rundt pedagogikkens tre funksjoner sto sentralt i presentasjonen. Pedagogikken skal i følge Sæverot a) kvalifisere, b) sosialisere og internalisere, og c) individualisere elevene/studentene. I dag påstår han at nærmere 90 % av pedagogikken vektlegger kvalifiseringen av elevenes kunnskaper, og at resten brukes til å sosialisere barna inn i etablerte samfunnsstrukturer. Tilnærmet ingen ressurser brukes for å skape individer som evner å skape sin egen framtid og stille seg kritisk til etablerte sannheter.

Han poengterte at slik skoleeiere i dagens Norge vektlegger resultatmål og -indikatorer, læringsutbytte og andre kvantifiserbare effekter av undervisningen, står vi i fare for å bare drive det Freire kalte for "Bank-undervisning". En undervisning som bare fyller norske elever med ferdigprodusert kunnskap, lik en bankboks.

Til slutt kom leder for Psykologisk fakultets studentutvalg (SU), Tine Blomfeldt, med en studentkommentar til de andre innlederne. Hun tok utgangspunkt i rekrutteringsutfordringene som studentutvalgene ved Universitetet opplever. Som studenter har man rett til 20 % innflytelse i samtlige utvalg som fatter beslutninger om Universitetets drift og utvikling, men det er svært utfordrende for studentutvalgene å få vervet studenter for å fylle de plassene de har krav på i utvalg og beslutningsorganer. Hun reflekterte over studentenes manglende kapasitet til å påta seg utenomfaglige verv, og hvor tilsynelatende lite interessert studentene er i den makten de tilbys.

Dette var et spennende oppspark til diskusjon med tilskuerne, og flere ønsket å bidra til en god og fruktbar samtale. Temaene strakk seg fra enkeltsaker som studentene kunne engasjere seg i, og som kan fungere som "tenning" av et større engasjement, til ønsket om mer valgfag tidligere i utdanningsløpet for barn, slik at entusiasme og lidenskap for kunnskap gjennom aktivitet (praxsis) kunne introduseres tidligere.

Dette var den spede begynnelse, og arrangementet lover godt for fremtiden! Neste år løftes det hele til et nytt nivå! Vi gleder oss. Takk til Institutt for Pedagogikk (UiB), fagutvalget der og Studentutvalget ved Psykologisk fakultet for prikkfri gjennomføring!

Les kronikk i Bergens Tidende i forbindelse med seminaret her.