Nytt senter i drift i Itanhaém

Gregory J. Smith, som tross sine mange år fremdeles er en avgjørende kraft i prosjektene til KolibriCARF, har estetikk og kvalitet som en rød tråd gjennom alle sine prosjekter. Som scenograf, dekoratør, kunsthandler og sosialarbeider har han alltid hatt estetikk som bærende element.

Grunntanken er enkel: dersom barn og unge med til dels svært traumatiske og vanskelige oppvekstsvilkår skal kunne forandre sine egne liv og så å si skifte livsinnstilling, så må alle gode krefter bidra – også de fysiske omgivelsene. For ikke bare skal det fagligpedagogiske være av ypperste kvalitet. Dersom barn som er vokst opp i ytterste fattigdom, møtes av omgivelser som kommuniserer kvalitet, skjønnhet og estetikk, så vil dette forløse reaksjoner hos barna.

KolibriCARFs siste senter, som er bygget som et rekreasjonssenter ved kysten sør for Sao Paulo, er blitt en perle. Alt av inventar og eksteriør er nennsomt samlet inn på bruktmarkeder og via brukthandel på internett, for så å bli pusset opp og resirkulert i det provisoriske verkstedet som er satt opp på eiendommen. Dette har skapt et senter fullstendig utenom det vanlige, og for en pris som ville vært totalt uoppnåelig dersom man skulle brukt nye materialer og kjøpt nytt interiør.

Til dette senteret kommer det barn og unge fra favelaene, både de rundt selve senteret, og andre som busses ned fra Sao Paulo. Røffe og tøffe gategutter og –jenter, barn fra slummen som ikke kjenner stort mer enn slummens logikk og estetikk.  De fleste av dem har aldri vært utenfor storbyens asfalt-, sement- og mursteinsmilø.

Vel fremme ved senteret forandrer de seg. De går rolig mellom trær, høns, apekatter, brolagte stier, badebasseng og fiskedam. Inne i huset er hvert møbel og hver pyntegjenstand et kunstverk. Fargevalg og dekor på vegger og gulv er satt sammen for å framheve det vakre,  der belysningen er satt opp for å framheve hver enkelt gjenstand og kunstverk, og samtidig belyse helheten. Hver minste detalj er gjennomtenkt. Barna setter seg pent ved bordet og spiser med bestikk, noe de aldri gjør hjemme. De rydder etter seg, prater med alle og smiler og ler.

Bare erkjennelsen av at hvert møbel og hver ting på eiendommen har en historie, utgjør en varig kvalitet og er laget med kjærlighet og faglig ærgjerrighet av en håndverker som kanskje levde for over 100 år siden, gir barna en helt ny forståelse for sine omgivelser og sine liv. De senker skuldrene – roen kommer inn under huden på dem. På samme måte som omgivelsene formes og omformes, resirkuleres og gjenvinnes, slik formes og omformes også barna og ungdommene i prosjektene.