En roligere Gregory
Vi traff Gregory Smith i tropevarme omgivelser på Kolibrisenteret Itanhem
Tre styremedlemmer traff Gregory i det nyeste Kolibrisenteret i februar. Han er i ferd med å legge siste hånd på verket på senteret i Itanhem, nede ved kysten. Senteret skal romme kurs og konferanser, feriekoloni for barna fra favelaen, et sted å samles for barn og unge sammen, slik at de kan få en pause fra hverdagens harde realiteter.
Det blir også rom for aktiviteter for de lokale barna som bor i områdene rundt senteret. For også her ved kysten er det stor fattigdom, arbeidsledighet og sosiale problemer.
I byggingen av senteret har Gregory fått tatt i bruk alle sine velkjente ferdigheter som scenograf, kunstner, antikvitetshandler, møbelsnekker og dekoratør. Og selv om dagene er fulle av andre oppgaver og arbeid, så kan vi se at utviklingen av dette siste senteret har gjort godt for ham. Slik har senteret allerede begynt å "virke".
Han lyser opp når han forteller om hvordan han kjøper billige, gamle møbler og inventar, både på lokale markeder og på internett. Så viser han oss verkstedet hvor han rehabiliterer alt sammen - pusser, sliper, skjærer, kapper, preparerer og maler. På mange måter gjør han det samme med møblene som prosjektene gjør med barna - finner frem og foredler deres grunnleggende verdi og verdighet.
For dette har Gregory gjort før - bygget og restaurert store hus, transformert dem til estetiske perler både i det tidligere Jugoslavia, på Os, og nå i Brasil. I dette arbeidet føler han seg hjemme.
Så det er en roligere Gregory vi møter, mer i harmoni. Midt i en hverdag som er preget av bekymringer på egne og andres vegne, av arbeidspress, koordinering av lokale bygningsarbeidere, ungdomsarbeidere, familiemedlemmer, barn og unge fra favelaen - midt i alt dette - så lager Gregory, lokale håndverkere og venner, et paradis i den brasilianske jungelen.
...I dette arbeidet kjenner Gregory seg hjemme
